Slik deler dere regningene når dere tjener ulikt

Husleiekravet vet ikke at den ene av dere tjener halvparten av den andre. Det ber om ett tall, og i det øyeblikket dere deler det på midten, betyr tallet to helt ulike ting: en irritasjon for den ene, og grunnen til at den andre slutter å kjøpe lunsj.

Dette er ikke en krangel om raushet. Det er et regnemessig misforhold — dere deler beløpet likt mens belastningen er svært ulik. Det finnes to godt innarbeidede måter å rette det på, begge enkle, og valget mellom dem betyr langt mindre enn å bli enige om én, høyt.

Hvorfor lik deling ryker

Ta felleskostnader på 21 600 kr i måneden. Delt likt er det 10 800 kr hver.

For en som får 43 200 kr utbetalt, er 10 800 kr en fjerdedel av måneden. For en som får 28 800 kr, er de samme 10 800 kronene mer enn en tredjedel — og tredjedelen tas fra et mindre beløp til å begynne med. Etter felleskostnadene har den ene 32 400 kr igjen og den andre 18 000 kr. Avstanden mellom dere ble ikke bare stående; husleia gjorde den større.

Det er hele problemet, og det er derfor løsningen er en prosentandel og ikke et tilskudd.

Metode 1 — del etter andel av inntekten

Legg sammen de to nettoinntektene, finn hver persons andel av summen, og bruk de prosentene på felleskostnadene.

Sammenlignet med 10 800 kr hver betaler A 2 160 kr mindre og B 2 160 kr mer, og det hver sitter igjen med står nå i samme forhold som det hver tjener. Ingen blir subsidiert: de bidrar med den samme andelen.

Bruk nettoinntekt, ikke brutto — brutto er et tall ingen av dere noen gang ser. Bruk et stabilt tall ved varierende lønn: et tolvmånedersgjennomsnitt, gjennomgått årlig, slår å reforhandle ved hver provisjon.

Metode 2 — del etter hva som faktisk er igjen

Andel av inntekten behandler begges forpliktelser som like, og ofte er de ikke det. Den ene av dere betaler kanskje ned et studielån, forsørger en forelder, eller betaler 1 200 kr i måneden for å komme seg til en jobb den andre går til. Restinntektsmetoden trekker det fra først.

Si at A har 4 800 kr i måneden i uunngåelige personlige kostnader, og B har 2 400 kr:

Det er mer rettferdig, og det er mer arbeid, fordi “uunngåelig” nå må defineres av to mennesker som kanskje er uenige om en bil. Hold lista kort og kjedelig — gjeld, forsørgelse, å komme seg på jobb — så forblir den brukbar. Sett et treningsabonnement på den, og du har oppfunnet en månedlig krangel.

Det som forblir likt

Forholdsmessig deling er for kostnader som kommer uansett om noen hadde en god måned: husleie, strøm, dagligvarer, forsikring, det felles mobilabonnementet. Det er ikke en generell teori om penger.

Det valgfrie forbruket dere hver valgte er en annen kategori og forblir vanligvis likt. Smaksmenyen den ene bestilte, bursdagsgaven dere gir sammen, ekstraene på en tur — å dele dem likt holder den forholdsmessige regelen der den hører hjemme. Husholdninger som bruker prosenter på absolutt alt, pleier å gi opp hele systemet i løpet av et par måneder.

To ting å avklare før dere starter, for de lager mer bråk enn regnestykket. Bidrag er ikke eierskap — betaler den ene 60 % av sofaen, bestem separat om vedkommende eier 60 % av den, i stedet for å oppdage antakelsen midt i en krangel. Og prosentene er ikke en resultattavle. De finnes for at temaet skal slutte å komme opp.

Hvor Donget kommer inn

Begge metodene er et fast forhold brukt på et gjentakende sett kostnader, som er nettopp det delingsmåtene er til. Legg inn husleia under Legg til utgift, velg Prosent, og skriv 40 og 60 — eller Multiplikator, hvis dere heller vil tenke i andeler enn prosenter, noe som er enklere med tre personer. Alle senere utgifter beholder den delingen uten at noen må regne om.

Fanen Saldoer viser så hva som faktisk er sant ved månedsslutt i stedet for hva som burde være sant: hvem som la ut mer enn sin andel, og hvor mye. Ett Gjør opp ordner det med færrest overføringer, så en forholdsmessig husholdning ikke gjør fire små betalinger i uka. Må prosentene endres, endrer dere dem på neste utgift — historikken blir stående som den var.

To beslektede lesninger hvis dette er spørsmålet nå: når den ene betaler for alt, og å flytte sammen, som er der temaet vanligvis dukker opp første gang.

Ofte stilte spørsmål

Bør par med ulik inntekt dele regningene 50/50?

Lik deling deler beløpet, ikke belastningen. Når den ene inntekten er mye større, er det samme tallet en liten bulk for den ene og mesteparten av måneden for den andre.

Hvordan regner man ut en forholdsmessig deling?

Legg sammen de to nettoinntektene, del hver persons inntekt på summen, og bruk prosentene på felleskostnadene.

Hva er restinntektsmetoden?

Trekk fra de uunngåelige personlige kostnadene før prosentene regnes ut, slik at delingen gjenspeiler hva hver faktisk har tilgjengelig.

Betyr forholdsmessig deling at den ene eier mer av det vi kjøper?

Nei. Bidrag og eierskap er to ulike spørsmål; bestem det andre eksplisitt.

Hvilke kostnader bør forbli 50/50?

De valgfrie tingene dere hver valgte — en restaurant, en felles gave, ekstraene på en tur.

Hvor ofte bør vi regne om prosentene?

Når en inntekt endrer seg vesentlig, og ellers én gang i året.

Kort oppsummert

Velg andel-av-inntekt hvis dere vil ha noe som kan regnes ut på ti sekunder, og restinntekt hvis dere bærer svært ulike faste forpliktelser. Bruk den på regningene som kommer av seg selv, la moro-pengene være like, og skriv ned prosentene et sted dere begge kan se dem.

Last ned Donget gratis og la prosenten ta regnestykket hver måned i stedet for dere to.